Det er en stund siden jeg har hørt dette begrepet i bruk. I sin tid ble det utgitt lange serier som handlet om sykehus, hvor leger og sykepleiere ble forelsket i hverandre og andre ble sjalu og intrigene florerte. Dette er de tradisjonelle legeromanene. Jeg tror de har flyttet til sykehussåpeserier på TV.
I sommer slo det meg at i en god del av bøkene jeg har lest, er hovedpersonen lege. Det er et yrke og et arbeid som lett kan brukes symbolsk: Legen forsøker å redde et sykt samfunn, legen forsøker å helbrede noe som er sykt og har kunnskaper om hvordan det kan gjøres. Men lykkes prosjektet?
Her skal jeg presentere noen titler i min egen kategori "Legeromaner". Det er allerede et par legeromaner som er presentert her på bloggen: Legen Dario Asfar i Sjelenes herre og den danske landsbylegen i Den som lyver av Ida Jessen. Men det finnes mange, mange flere litterære leger.
Reisende leger
I Øst for fjellene av David Guterson reiser en eldre kreftsyk lege på jakt, han har med seg sitt elskede gevær og har tenkt å komme sykdommen i forkjøpet og gjøre slutt på livet. Han drar av sted i bil, men reisen blir ikke helt som han har planlagt. Han møter mennesker på sin vei, og alle berører ham på forskjellig vis. Jeg skal ikke røpe hvordan alt går. Men som legeroman reiser boka spørsmålet om hvordan den som er vant til hjelpe og ordne opp for alle, takler sin egen svakhet? Og hvem kan hjelpe legen når legen er syk? Boka er ganske langsom, den er velskrevet, jeg likte den bedre enn forfatterens mer berømte Snøen på sedertrærne, selv om den også er en svært god bok. Flere reisende leger finnes i de historiske legeromanene (mer…)






Den som blunker er redd for døden av Knud Romer
I fjor var jeg på ferie i nærheten av Nykøbing på Falster, og da jeg snublet over Den som blunker er redd for døden av Knud Romer, leste jeg boka fordi handlingen er lagt til Nykøbing. Boka er kjempefin! Hovedpersonen vokser opp i en liten og nådeløs by. Moren er tysk, og det er ikke ukomplisert for familien i tiden like etter 2. verdenskrig. Gutten får gjennomgå både på skolen og i fritiden. Foreldrene kommer begge fra familier belastet med skam fra langt tilbake, noe som også gir seg utslag i deres samliv og i familiens dagligliv. Her presenterer Cappelen Damm boka, som kom ut i 2007:
http://www.cappelendamm.no/main/katalog.aspx?f=1102&isbn=9788204131676
Romers bok minnet meg på hvor stor glede jeg har hatt av danske forfattere som Ipsen, Scherfig, Nexø og Blixen tidligere, så jeg leste fortløpende flere nyere danske forfattere. Her presenterer jeg et lite utvalg: (mer…)

Denne påska leste jeg Før skuddet falt av Elisabeth George. Boka kom ut i 2007 på Tiden.
Jeg må innrømme at jeg har vært litt lei av krim generelt og av Elisabeth Georges mursteiner av noen kriminalromaner, så det var så vidt jeg orket å begynne på denne. Men den var absolutt lesverdig. Boka gir bakgrunnshistorien til et mord som ble begått i en tidligere roman (absolutt ikke nødvendig å ha lest tidligere roman for å ha glede av Før skuddet falt!). Leseren følger tre barn med en broket familiebakgrunn. De ender opp med å bo hos en tante i en belastet del av London, med mye ungdomskriminalitet, gjenger og narkotikamisbruk.
På en måte virker det uunngåelig at barna skal havne i trøbbel. På andre måter åpner fortellingen for at det kunne ha gått annerledes: Barna kommer i kontakt med enkelte voksne som har god innflytelse på livene deres. Som leser ble jeg helt ulykkelig hver gang mulighetene brast pga gale valg og unnlatelsessynder i miljøet rundt barna.
Da jeg hadde lest siste side tenkte jeg at dette var da fryktelig, og fryktelig spennende! Og at Før skuddet falt er ikke en krim i vanlig forstand, snarere et moderne skjebnedrama der arv og miljø begrenser individenes muligheter til å ta hånd om egne liv.
Martha Birkeland


I løpet av våren har jeg lest to kriminalromaner som på forskjellig vis har hentet inspirasjon fra brødrene Grimms innsamlede tyske folkeeventyr. Bøkene er helt forskjellige, men har berøringspunkter i at begge er kriminalromaner og begge fletter eventyrene inn i handlingen.
Den svenske forfatteren Camilla Läckberg bruker eventyret om Hans og Grete i romanen Ulykkesfuglen - handlingen foregår i Sverige og boka er lesverdig, selv om den kanskje er litt enkel?
Den andre boka, Broder Grimm, foregår i Tyskland, og hovedpersonen er en tysk-skotsk kriminalsjef. Forfatteren er skotsk og heter Craig Russell. Boka er atskillig mer brutal enn den svenske krimen, men også absolutt underholdende og lesverdig. Dessuten får leseren vite mer om folkeeventyrene, hvordan de har vandret og hvordan de ble samlet inn. Og forfatteren mer enn antyder at eventyrene ble omskrevet av innsamlerne, for at fortellingene ikke skulle skremme vannet av et borgerlig lesende publikum.
Her er lenker til bøkene i bibliotekets database:
http://www.vadso.folkebibl.no/cgi-bin/websok?mode=vt&st=p&cclsok=%26quot;broder+grimm%26quot;%2fHT&tpid=29556
og
http://www.vadso.folkebibl.no/cgi-bin/websok?mode=vt&st=p&cclsok=%26quot;olycksfågeln%26quot;%2fHT&tpid=30579
For dem som liker blodige fortellinger!
Hilsen Leselysten (Martha Birkeland)