Merkelig og vakkert nordfra
Merkelig og vakkert nordfra Vendela Vida: La nordlyset slette ditt navn. Oversatt av Merete Alfsen. Gyldendal 2008
En merkelig bok, var en umiddelbar reaksjon. ”En ung amerikansk jente søker sine
røtter i et moderne samisk miljø”, har forlaget fått med på omslaget. Klart det frister til lesning, men jeg var også litt skeptisk: amerikaner på besøk i sameland, urfolk, nordlys og rein. Hmm ?
røtter i et moderne samisk miljø”, har forlaget fått med på omslaget. Klart det frister til lesning, men jeg var også litt skeptisk: amerikaner på besøk i sameland, urfolk, nordlys og rein. Hmm ?I sin fars begravelse får Clarissa vite at en annen er hennes biologiske far, og hun reiser fra New York til Inari, i desember, for å finne ham. Leseren møter et overspent kvinnemenneske, halvveis i sjokk, neppe en hyggelig person for de nærmeste. Hennes mor har vært borte i mange år, ingen vet hvor hun reiste og hvorfor. Dette handler boka om, kvinnen som ønsker å finne sine røtter, og mer om moras fortid. Og ja, hun får svar. Det er spennende, jeg la ikke bort boka før jeg var helt i mål.
Historien som fortelles, er svært spesiell, jeg kan tro på den – livet og virkeligheten er jo mangfoldig. Jeg stusser litt over at forfatteren trekker inn helt konkrete hendelser og personer i Finnmark på 1970-tallet, fakta som ikke er helt korrekt gjengitt – ja, under veis glemte jeg rent at dette er fiksjon. Bokas forfatter har vært på reise her nord, i mørketida, jeg-fortelleren registrerer og beskriver disse sine helt nye opplevelser på en fin måte.
Språket i romanen er også på en måte merkelig, annerledes. Og antagelig svært godt oversatt, en god leseropplevelse. Et enkelt språk, nesten som dagboksnotater. Teksten er så kort som mulig, føler jeg, korte avsnitt, hesblesende men svært lesbart – språket passer til det hun holder på med, hun har det travelt, hun er i en helt ekstrem situasjon emosjonelt og praktisk.
Og avslutningen! De som fulgte med TV-serien ”Six foot under” husker sikkert slutten i den aller siste episoden, der regissøren feide gjennom framtida for personene i serien, filmen ble kjørt i raskt tempo. Elegant, stilig! Vendela Vida gjør bittelitt av det samme. Hva som skjer i framtida, er ikke viktig for denne fortellingen, men hun vil nå ha det nevnt. ”Man kan det, man må det” sier hun om det å flykte fra fortiden og begynne på nytt. Clarissa er tilfreds. Det er denne leseren også.
Ester, så fin anmeldelse du har skrevet, du har fått fram akkurat kjernen i denne boka! Jeg fikk samme inntrykk og fikk nesten lyst å lese boka på nytt.
Comment av Sonja Siltala :: 19 februar, 2009 @ 15:48