LESELYST

Jeg leste en anbefaling av denne boka en gang, registrerte tittelen bak øret og glemte den. Så fant jeg den på hylla i biblioteket en dag jeg gikk og lurte på hva jeg skulle lese, tok den med hjem, åpnet første sida og leste.

"Døren" handler om et 20 år langt forhold mellom en forfatter som er i ferd med å slå igjennom og hennes hushjelp. Skjønt, hushjelp er en "understatement"; Emerenc, som hun heter, er så mye mer - og det er henne jeg som leser blir mest interessert i. Emerenc sover ikke i seng, hun tar seg bare en kort hvil innimellom, hun jobber døgnet rundt med å holde gatene frie for snø eller løv (eller hva det nå enn er som må unna gatene), hun steller for flere hus; hun er et skikkelig arbeidsjern. Når forfatterfruen og mannen får anbefalt Emerenc, blir de først vurdert svært nøye, så godkjenner hun dem og sier sin pris. Den er stiv. Den er verdt det. Emerenc holder orden på huset, til gangs, - forfatteren og hennes mann blir fort avhengig av Emerenc sine tjenester, og de finner seg i hennes mange lyter. Jeg nevner noen: Emerenc kommer når hun vil, gjerne til de merkeligste tidspunkter, hun kjefter og smeller, hun bringer de snodigste - og noen ganger veldig stygge - gaver som hun plasserer rundt i huset, -  ikke sjelden blir det krangel. Hver gang er det Emerenc som går av med seieren, og forfatterfruen virker smålig og lite forståelsesfull. Det er en snodig maktbalanse i forholdet, - her er det hushjelpen som legger premissene. Allikevel utvikler det seg et spesielt vennskapsforhold mellom de to damene, basert på tillit og gjensidig respekt. Gjennom hele boken henger spørsmålene der: Hvem ER egentlig Emerenc, hvor kommer hun fra, hvilke fortid har hun - og hvorfor slipper hun aldri noen innenfor døren sin. HVA eller HVEM skjuler hun bak døren?

Jeg åpnet boka og leste. Jeg slukte fortellingen. Nå sitter jeg igjen med en fantastisk leseropplevelse - og er, som alltid, på jakt etter nye. Før det skjer må jeg fordøye Emerenc litt til.  Hun anbefales på det varmeste.