LESELYST

Det er en stund siden jeg har hørt dette begrepet i bruk. I sin tid ble det utgitt lange serier som handlet om sykehus, hvor leger og sykepleiere ble forelsket i hverandre og andre ble sjalu og intrigene florerte. Dette er de tradisjonelle legeromanene. Jeg tror de har flyttet til sykehussåpeserier på TV.

I sommer slo det meg at i en god del av bøkene jeg har lest, er hovedpersonen lege. Det er et yrke og et arbeid som lett kan brukes symbolsk: Legen forsøker å redde et sykt samfunn, legen forsøker å helbrede noe som er sykt og har kunnskaper om hvordan det kan gjøres. Men lykkes prosjektet?

Her skal jeg presentere noen titler i min egen kategori "Legeromaner". Det er allerede et par legeromaner som er presentert her på bloggen: Legen Dario Asfar i Sjelenes herre og den danske landsbylegen i Den som lyver av Ida Jessen. Men det finnes mange, mange flere litterære leger.

Reisende leger

I Øst for fjellene av David Guterson reiser en eldre kreftsyk lege  på jakt, han har med seg sitt elskede gevær og har tenkt å komme sykdommen i forkjøpet og gjøre slutt på livet. Han drar av sted i bil, men reisen blir ikke helt som han har planlagt. Han møter mennesker på sin vei, og alle berører ham på forskjellig vis. Jeg skal ikke røpe hvordan alt går. Men som legeroman reiser boka spørsmålet om hvordan den som er vant til hjelpe og ordne opp for alle, takler sin egen svakhet? Og hvem kan hjelpe legen når legen er syk? Boka er ganske langsom, den er velskrevet, jeg likte den bedre enn forfatterens mer berømte Snøen på sedertrærne, selv om den også er en svært god bok. Flere reisende leger finnes i de historiske legeromanene

Historiske legeromaner

En undergenre av legeromanene er de historiske legeromanene. Den første jeg har tenkt å presentere heter simpelthen Legen og er skrevet av amerikanske Noah Gordon. Den kom ut på norsk i 1987, og er faktisk en av de beste underholdningsromanene jeg har lest. Handlingen tar til i London i 1021, og i beste engelske litterære tradisjon blir hovedpersonen, en gutt på ni år,  foreldreløs og må klare seg i verden som best han kan. Han blir tatt i lære hos en omreisende kvakksalver, og sammen drar gutten og hans læremester rundt i England og selger sine medisinske tjenester. Reisen fører dem sammen, og de streifer innom utrolig mange forskjellige miljøer.  Etter hvert reiser gutten ut i den store verden på jakt etter kunnskap om legeyrket. Reisen blir hans livsprosjekt. Jeg synes boka er svært godt skrevet, lettlest og spennende, og den virker historisk ganske troverdig. Omslaget er stygt!

Den tredje boka i denne presentasjonen er engelsk og omhandler en reisende lege, som de to første. Dette er også en historisk roman, Flukten fra kirsebærtreet av Andrew Miller. Også i denne boka er hovedpersonen en lege. Han kan ikke føle smerte, og mangler derfor kunnskap om en av livets dypeste nyanser. Hvordan kan en lege som ikke kjenner smerte kunne føle noen omsorg for sine pasienter? Hvordan kan en slik lege hjelpe samfunnet, for ikke å snakke om seg selv? Igjen blir leseren introdusert for et stort persongalleri, denne gangen er det 1700-tallets Europa som er scene for fortellingen. Det er en annerledes og bitrere tone i boka enn i de to forrige.

Svenske Per Olov Enquist har skrevet Livlegens besøk. Den kom på norsk på Gyldendal i 2001. Handlingen er lagt til Danmark under den sinnssyke Christian VIIs regjeringstid, i perioden 1768-1772, da Johann Friedrich Struensee var kongens livlege og etter hvert dronningens elsker og rikets egentlige leder. Struensee er i sannhet en interessant historisk person. Han var av borgerlig herkomst og trodde på opplysningstidens ideer. I løpet av den korte tiden han satt ved makten, opphevet han sensuren og reduserte adelens makt i Danmark. Selvfølgelig fikk han mektige fiender, noe som endte med at han ble henrettet i 1772. Kongen og livlegen er hovedpersonene i denne boken, og i den skjønnlitterære fremstillingen klarer Enquist å formidle en troverdig forklaring på hvordan kongen ble sinnssyk og hvordan legen kunne komme til makten.  Struensees overtakelse av makten var en slags stille revolusjon, og han innførte radikale endringer i Danmark mange år før f.eks. den franske revolusjonen. Andre halvdel av 1700-tallet var en dramatisk periode i europeisk historie. I denne boka møter vi en lege som forsøker å helbrede et helt samfunn, og som selv må bøte med livet for forsøket. Det er en virkelig god bok som burde gi utbytte for alle lesere, uansett om leserne har historisk interesse for perioden eller ikke.  Noen av hovedkonfliktene dreier seg om makt og kjærlighet, og livlegen strever for å leve sitt liv sant og riktig - ikke et lite livsprosjekt!

Rettsmedisinere

De siste årene har kriminallitteraturen vært svært populær. Det er spennende med god krim, og mye bra er skrevet. Det har vært diskutert om en delårsak til krimens popularitet er at den er en slags "moralsk" litteratur, den handler om forbrytelse og straff. Rettsmedisinerne er en ny gruppe detektiver som bruker sin medisinske kunnskap til å felle forbrytere. Fra å ha hatt en birolle i kriminallitteraturen er de nå ofte hovedpersonene, både på film og i bøker. Forfatteren Patricia Cornwell er en av de første som skrev slik krim, i hvert fall en av de første som ble oversatt til norsk.  Hennes hovedperson Kay Scarpetta leder etterforskningen etter mange blodige forbrytelser i USA. Forfatteren Kathy Reichs’ hovedpersom Temperance Brennan har tilsvarende rolle i en serie kriminalromaner fra kanadisk miljø. Ofte synes jeg denne litteraturen er litt for malende mht blodige detaljer om utførte grusomheter, men historiene er ofte spennende og jeg har lest mange av dem allikevel. Kvaliteten på Cornwells bøker er etter min mening svært dalende, men andre patologer vil sikkert overta på den kriminallitterære arena.

En mer realistisk rettsmedisiner møter vi i Michael Ondaatjes Anils gjenferd,  utgitt på Aschehoug i 2001. Anil Tissera blir sendt til Sri Lanka for å etterforske borgerkrigens etterdønninger. Hun avslører tortur og vold ved hjelp av sin medisinske kunnskap. Dette er en spennede fortelling, selv om jeg synes den har en svært vemodig tone. Leseren får innblikk i en blodig konflikt som førte til en stor flyktningestrøm til vårt område. Det er en god bok. Dersom man ønsker innsikt i bakgrunnen til de tamilske flyktningene som kom til Norge på 1980-tallet, er dette et sted å begynne. Den etniske konflikten på Sri Lanka har blusset opp igjen i den seinere tid, og boka er dessverre høyst aktuell.

Andre leger

Triumfbuen av Erich Maria Remarque er etter min mening en litterær genistrek, en klassiker som alle burde unne seg å lese. Originalen kom ut i 1946. Miljøet i boka er Paris i de første årene av annen verdenskrig. Borgerkrigen i Spania og det påfølgende Franco-diktaturet og det nazistiske styret i Tyskland har ført til en strøm av flyktninger til Paris, fortvilte mennesker som forsøker å overleve og kanskje finne en vei ut av Europa. Hovedpersonen er legen Ravic. Han har deltatt i den spanske borgerkrigen, og han er tysk flyktning. Han har ikke gyldig oppholdstillatelse, og livnærer seg ved å være lege for prostituerte og andre lavstatusgrupper. Remarque er best kjent for Intet nytt fra Vestfronten, men etter min mening er dette en mye bedre bok. Ravic har et svært humanistisk grunnsyn, men leseren kan fullt ut forstå hevntrangen han føler når han støter på en torturist på fornøyelsestur til Paris. Denne legen har et virkelig stort arbeidsfelt, Europa var en kjempesyk verdensdel på første halvdel av 1900-tallet. Men dette er ikke en krigsbok, mer en skildring av et liv på randen av en katastrofe. En vidunderlig kjærlighetshistorie bærer også fortellingen. Remarques bøker ble forbudt og brent i nazityskland. Etter krigen flyttet Remarque til USA, og bodde avvekslende i USA og Sveits. Jeg trodde jeg visste han hadde fått Nobel-prisen i litteratur, men finner ham til min forskrekkelse ikke på lista over prisvinnere! Han kunne gjerne fått prisen for de beste bøkene sine, men forfatterskapet er kanskje noe ujevnt. Hvorom allting er: Dette er en virkelig god bok. Den har formet mitt syn på hva det vil si å være flyktning og rettighetsløs, jeg leste den da jeg var svært ung, og har lest den flere ganger siden.  Nå fikk jeg lyst til å lese den enda en gang, bare for å se om den er så god som jeg husker!

Til slutt vil jeg anbefale Doktorens datter av Kirsten Bergh, forfatter med bakgrunn i Vadsø. Dette er hennes eneste ungdomsroman, og ble skrevet under psevdonymet Ba Borch. Boka er delvis selvbiografisk, og gir gode miljøskildringer av Vadsø tidlig på 1900-tallet. Den faller inn under min private genre legeroman, fordi den indirekte forteller mye om levekår og legens arbeidsvilkår i vårt område i denne perioden. Boka er nok det man ville kalle en "ungpikebok", men hovedpersonen har bein i nesa og vil utdanne seg til lege. Jeg likte den veldig godt da jeg endelig leste den, selv om den er et produkt av sin tid og har noen formuleringer som virker direkte støtende på en moderne leser, særlig i forhold til samisk og kvensk befolkning.

Martha Birkeland