LESELYST

Det har aldri sluttet å forundre meg hvor nådeløst samfunnskritisk amerikansk skjønnlitteratur ofte er, og hvor gjennomført alt går galt til slutt! Det er en slående motsetning mellom skjønnlitteraturen og amerikansk film i så måte. De siste ukene har jeg lest to amerikanske romaner. Den ene realistisk og forferdelig, den andre høyst urealistisk og følelsesladet. Ingen av bøkene var svært gode, men de var ikke dårlige heller!
Cormack McCarthys Grensetrilogi er blant mine yndlingsbøker i hele verden, og jeg hadde store forventninger da jeg begynte på Et Guds barn. Boka viste seg å være en rystende skildring av livet til en fattig slask på landsbygda i Tennessee. Livet hans forandret seg fra vondt til verre da han mistet bostedet sitt pga manglende skattebetaling, og ble tvunget til å streife omkring og leve fra hånd til munn i randområdet av en bitteliten by. Synsvinkelen i romanen er delvis lagt til innbyggerne i byen, dels gis stemmen til en allvitende forteller og delvis er boka skrevet i tredje person. Virkningen er slående. Leseren opplever det lille samfunnets syn på hovedpersonen som et sosialt utskudd. Som leser ønsket og forventet jeg hele tiden at hovedpersonen skulle være feilbedømt og mistenkeliggjort, men han er virkelig beskrevet som en svært usympatisk og antakelig svært syk person. Han bærer ikke sin skjebne med fatning, han er rasende og farlig, men meget ressurssvak og umyndiggjort i sitt eget liv. Jeg syntes det var en rystende fortelling, og virkemidlene forfatteren har tatt i bruk er nesten for sterke til å være troverdige. Litterært sett holder det mål i massevis, og en gang i blant må man tåle å lese om det frykteligste. Min hovedinnsigelse er at virkemidlene går på bekostning av historiens troverdighet.

Den tidsreisendes kvinne av Audrey Niffenegger er en bestselger som har blitt kåret til "Årets kjærlighetsroman" står det på omslaget, uten at jeg har klart å finne ut hvem som deler ut prisen og i hvilket land eller i hvilket år boka ble kåret… Hvorom allting er: Dette er fortellingen om Henry og Clare. De traff hverandre da Clare var 6 år og Henry 36, og giftet seg da Clare var 22 og Henry var 30. Henry reiser i tid. Konfliktene dette skaper og det umulige i kjærligheten på tvers av tid og rom bærer fortellingen framover. Boka er velskrevet og underholdende, men jeg synes den er litt for lang. Men den kunne sikkert bli en god TV-serie med overraskende effekter og en lykkelig slutt. Omslaget er FLOTT!

Du store verden for kontraster!

Martha Birkeland

Når lysene skrifter til grønt, blir en bil stående igjen. De bak tuter før de iltert kjører forbi. Etter en stund går noen bort til mannen som sitter inni, han kaver og roper noe som ingen hører, ikke før døren går opp og ordene kommer ut: "Jeg er blind!" Dette er begynnelsen på boken og på det som er en beretning om blindhet; en epidemi sprer seg, blindheten smitter, plutselig blir alt bare hvitt. Regjeringen forsøker å hindre smitten ved å internere de blinde. De må klare seg selv, hente mat i blinde, spise i blinde, gjøre fra seg i blinde.. Noen få blir imidlertid forskånet fra blindheten, og ser hva som skjer rundt seg. Skjønt, forkånet? Mannen som først ble blind, oppsøker en øyenlege som også blir blind. Hans kone blir ikke blind, men lyver om det for å følge med mannen sin. Som leser får vi, gjennom henne, se hvordan alt utvikles: fra første dager i interneringsleiren med famling fra noen få blinde, til et overfylt galehus hvor de sterkeste utnytter de svakeste. Det er mange stunder hun ønsker seg blindheten, ønsker seg hvitheten som vil frata henne ansvaret for en gruppe mennesker og fra å måtte være deres øyne. Menneskene vi blir kjent med er uten navn, det trengs ikke navn når man er blind. Vi får lese om hvordan deres personlige situasjon endres den dagen de blir rammet av blindhet, hvordan samspillet mellom menneskene endres; alt må læres på nytt. Det samfunnet de før kjente, blir raskt borte.

Dette er en vanvittig bra bok; meget ubehagelig å lese, men helt umulig å legge fra seg.  Det som skjer, det skjer, uten at det blir utmalt og -brodert. Historien blir egentlig bare sterkere å lese på den måten, og den fester seg til minnet i ettertid. Boken anbefales på det varmeste!

Jose Saramago fikk nobels litteraturpris i 1998. Boken er filmatisert ("Blindness", 2008) med Mark Ruffalo som øyenlegen og Julianne Moore som hans kone.

Historien om Såm av Per Olof Sundman

Svenske Sundman har modernisert sagaen om Ravnkjell Frøysgóde. Selv skriver han at han egentlig ville lage et filmmanus og at filmen skulle lages i en moderne setting, men at det ble en roman i stedet. Jeg må innrømme at jeg var en smule skeptisk da jeg begynte på boka. Men jeg synes stort sett eksperimentet er vellykket. Sundman har vært trofast mot og klart å beholde sagaens knappe form, noe som kler denne boka. Jeg er mer i tvil om det har vært vellykket å flytte handlingen til et moderne miljø. For meg som leser virker det som det moderne innslaget er at islendingene kjører jeep i tillegg til å ri hester. Uansett: Jeg leste boka i fjor, og har stadig vendt tilbake til den i tankene. Jeg tror ikke jeg ville lest Ravnkjell Frøysgòdes saga, men denne romanen var vel verdt å bruke noen timer på. Den er spennende og fortettet, egentlig en ganske underlig historie. Boka kom ut på Gyldendal i 1977.

Martha Birkeland

 Vill suksess - mat fra Varanger

Vardøværinger? Rulader av hvalkjøtt? Biffgryte fra Neiden? Helga Wara, Renata Safin og Hanne Hammari Betsi fra Vadsø deltok i konkurransen Ungt entreprenørskap 2008, og stiftet ungdomsbedriften Suksess UB. Deres forretningsidé har vært å satse på den lokale matkulturen og de har samlet lokale matoppskrifter fra Varanger og utgitt denne lokale kokeboka. Ungdomsbedriften har stått for både tekst, layout og illustrasjoner. Her finnes oppskrifter som kan brukes i dagliglivets matlaging, men også oppskrifter for mer spesielt interesserte. Ett eksempel på det mer spesielle: "kottemager"  (fylte torskemager) - ikke hverdagskost! Dette er en innbydende og allsidig kokebok som kan anbefales både for førstegangshybelboere og mer etablerte husholdninger. Tittelen på boka henspeiler på den lokale spesialiteten suksessterte, som også har vært utgangspunktet for bedriftens logo. Du finner selvfølgelig en god suksessterteoppskrift i boka!

Finnmarksmat / Hans Haagenrud - en flott kulturhistorisk

kokebok med oppskrifter fra Finnmark. Haagenrud er en dreven kokebokforfatter. Denne boka hever seg mange hakk fra forfatterens foregående utgivelser, etter min mening. Her finnes mye interessant bakgrunnsmateriale og historiske betraktninger. Boka er illustrert både med samtidsfotografier og historiske bilder av ypperste kvalitet. Og er du ikke spesielt glad i å lage mat, kan du allikevel finne mye interessant lesestoff. Haagenruds bok framstår som svært grundig og gjennomarbeidet, i tillegg til å være en visuelt vakker bok. Boka kom ut på Trane forlag i 2007.

Kongekrabben : lekre retter av havets monark av Solveig Isaksen - en bok med oppskrifter og bakgrunnstoff i forhold til kongekrabben. Krabben kalles også "russekrabbe" eller "kamtsjatka-krabbe" fordi russerne satte ut krabben i farvannet ved Kamtsjatka-halvøya på 1960-tallet. Derfra har den spredt seg til våre farvann hvor den i utgangspunktet var en pest og en plage for fiskerne. Nå har man innsett at den også er en ressurs, og at fangst og salg av den etterspurte krabben kan gi gode inntekter. Isaksens bok er lekker og virker som en gjennomført profesjonell kokebok. Etter en rask kikk på oppskriftene noterer jeg meg at de virker troverdige,og at jeg slett ikke ville hatt noe i mot å prøve de fleste av dem. Ingrediensene lar seg også skaffe lokalt, noe som er viktig. Illustrasjoner og bakgrunnsmateriale er flott framstilt. Bakerst finnes forslag til viner som passer sammen med krabberettene. Boka er gitt ut på Trane forlag i 2008.

Martha Birkeland

Vi drukner i underholdningslitteratur oversatt fra engelsk eller amerikansk! Kanskje var det derfor jeg ikke forsto at jeg hadde fått tak i en ekte røverroman da jeg lånte med meg Trommeskinnet før jeg skulle på busstur opp gjennom Tanadalen for noen år siden. Det viste seg å være en positiv overraskelse, boka er velskrevet og riktig spennende. En hacker bryter seg inn i Vatikanets datasystem og melder fra om et mysterium i en liten kirke fra 1700-tallet der to uoppklarte dødsfall har funnet sted. Dette fører til at Vatikanet sender en mann fra sin etterretningstjeneste til Sevilla, og handlingen er i gang. Fortid og nåtid flettes sammen i fortellingen.

Samme lek med tid foretar forfatteren i boka Det flamske maleriet, kanskje den mest kjente av

Pérez-Revertes bøker. Kunsthistorikeren Julia skal restaurere et maleri fra 1400-tallet. I sammenheng med dette arbeidet begynner det å skje underlige og fryktelige ting rundt henne, flere blir drept og noen sender henne sjakktrekk anonymt i posten. Hun blir involvert i et svært farlig spill, og løsningen på mysteriet er helt uventet for leseren.

Den tredje boka av Pérez-Reverte som er oversatt til norsk, heter Sydens dronning. Den skiller seg klart fra de to andre, dette er en moderne gangsterroman med mafiamord og narkotikasmugling som noen av hovedingrediensene. Handlingen foregår i Mexico og i middelhavsområdet. Og denne boka likte jeg aller best av disse tre! Den er utrolig velskrevet, intrigen er intelligent fremstilt, det er en språklig nytelse å lese fortellingen om mafiadronningen Teresa. Jeg kunne bokstavelig talt ikke legge boka fra meg.

Martha Birkeland

Sjø av Jean Echenoz

Denne lånte jeg fordi omslaget var så tøft og formatet så nett og lite.

Jeg tror det er den underligste lille boka jeg har lest i mitt liv. Den er en spionroman uten å være det og en kjærlighetshistorie uten å være det. Men fin! Og utrolig morsom, helt uventet, egentlig ulikt noe annet jeg har lest.  Og jeg leser gjerne mer av samme forfatter, jeg ser det er utgitt i hvert fall to andre titler av Echenoz på norsk.

Martha Birkeland

MARG er ett av tidsskriftene som bibliotek får via Norsk kulturråds innkjøpsordning. Flott at dette nordnorske bladet er med! Det er gitt ut av Margmedia i Tromsø,  2008 er andre årgang. "Hav" er tema i nummer 3. Her er flotte havfotografier fra bl.a. Arvid Sveen. Tekster om hav av Magnar Mikkelsen, John Gustavsen og Ivar Enoksen. En artig epistel av John Gustavsen om Simenon i Honningsvåg. Boka som nevnes, "Passasjeren på Polarlys",  finnes ikke på bibliotek i Finnmark, ifølge sambok og samsøk.  Innlegg om Murmansk-vraket i Sørvær, om havets skorsteiner (sjekk sjøl!), Jakten på havdyr, en lang, fint illustrert artikkel av F. L. Næshagen om "Gullalder eller fremskritt: myte og virkelighet". Spennende lesning med stor variasjon!

Magnar Mikkelsens bok "Hundre år under pisken" er i kommet i ny utgave.

Boka er en samling fortellinger samlet inn i 1976 og 1977, forfatteren tok opp samtaler på bånd med folk fra kyst- og fjordstrøk i Finnmark.

Interjvu. Informantene, en kvinne og 12 menn, er født mellom 1899 og 1917. Historiene er levert personlig og direkte til forfatteren, slik informantene har opplevd dem. Intervjuene gjengis direkte, med alle muntlige detaljer, på informantenes dialekt. Det gir en helt spesiell stemning å lese slike samtaler og intervjuer; som en av omtalene i 1978 uttrykte det: "Man kan formelig høre dem snakke?."

Slit og fattigdom, men nøkterne skildringer, sterke historier. Om mangelen på penger, lite mat, dårlige hus, barnearbeid. Den gripende og opprørende fortellingen om han som rodde fiske med faren fra han var "bitteliten kar", han rodde med ei åre og tok formiddagssøvnen sin om bord i robåten. Om tenåringen som i fem år hadde 13 timers arbeidsdag på butikken, fotball ble det tid til bare i lyse sommernetter.

- og glede! Her er også muntre og glade fortellinger, om russerne og pomorhandelen ? ?de evigflotte sangan? og trekkspill og dans. Om ho Birgitta som ?va grufolljt sterk?. Om 40 tresko som lå igjen langs veien etter et slagsmål en 17. mai.

Den nye utgaven er ny på flere måter. Alle fortellingene fra 1978-utgaven er med, pluss en fortelling til fra det innsamlede materialet. "Fjerde dagen", en fantastisk historie om fiskelykke og overtro. Levert av en informant i storslag, presentert av forfatteren på en måte som gjør det til en fryd å lese.

Ottar Brox har skrevet forordet. Samfunnsforskeren Brox, en av være fremste eksperter på nordnorsk samfunnsliv gjennom tidene, setter fortellingene i en ramme av Finnmarks historie, faktiske en bitteliten kortversjon av vår økonomiske, sosiale og politiske historie.

Billedmaterialet er nytt. I førsteutgaven var omslaget et foto fra Finmarksbibliotekets store fotosamling, ellers var boka uten illustrasjoner. I den nye utgaven har forfatteren valgt ut 60 bilder fra bibliotekets samling. Et uts�kt knippe bilder fra perioden ca 1900-1940. De aller fleste bildene har ikke vært på trykk før, de er hentet fra amatørsamlinger i biblioteket. Bare en av informantene er kvinner, i billedmaterialet er kvinner sterkt til stede.

Det var engang -Da førsteutgaven kom ut i 1978 ble den omtalt for eksempel slik: "fabelaktig trolldom mellom permer", "en fortellerkunst som er sjelden i våre dager", "et viktig kulturdokument". Informasjonen som ligger i disse fortellingene er helt konkret kunnskap om en virkelighet som var vanlig for en stor del av befolkningen i Norge ? ikke bare i Finnmark, for to-tre generasjoner siden. Det er et viktig og verdifullt materiale, en kunnskap som ikke formidles lenger. Fortellerne er borte. At slik kunnskap samles mellom bokpermer er veldig bra! Og stor glede for leseren!

Magnar Mikkelsen Hundre år under pisken. Fortellinger fra Finnmark. Veidnesklubben, Albatross forlag, 2008

Det er en stund siden jeg har hørt dette begrepet i bruk. I sin tid ble det utgitt lange serier som handlet om sykehus, hvor leger og sykepleiere ble forelsket i hverandre og andre ble sjalu og intrigene florerte. Dette er de tradisjonelle legeromanene. Jeg tror de har flyttet til sykehussåpeserier på TV.

I sommer slo det meg at i en god del av bøkene jeg har lest, er hovedpersonen lege. Det er et yrke og et arbeid som lett kan brukes symbolsk: Legen forsøker å redde et sykt samfunn, legen forsøker å helbrede noe som er sykt og har kunnskaper om hvordan det kan gjøres. Men lykkes prosjektet?

Her skal jeg presentere noen titler i min egen kategori "Legeromaner". Det er allerede et par legeromaner som er presentert her på bloggen: Legen Dario Asfar i Sjelenes herre og den danske landsbylegen i Den som lyver av Ida Jessen. Men det finnes mange, mange flere litterære leger.

Reisende leger

I Øst for fjellene av David Guterson reiser en eldre kreftsyk lege  på jakt, han har med seg sitt elskede gevær og har tenkt å komme sykdommen i forkjøpet og gjøre slutt på livet. Han drar av sted i bil, men reisen blir ikke helt som han har planlagt. Han møter mennesker på sin vei, og alle berører ham på forskjellig vis. Jeg skal ikke røpe hvordan alt går. Men som legeroman reiser boka spørsmålet om hvordan den som er vant til hjelpe og ordne opp for alle, takler sin egen svakhet? Og hvem kan hjelpe legen når legen er syk? Boka er ganske langsom, den er velskrevet, jeg likte den bedre enn forfatterens mer berømte Snøen på sedertrærne, selv om den også er en svært god bok. Flere reisende leger finnes i de historiske legeromanene (mer…)

Jeg er Gert Nygårdshaug-fan; ble oppslukt av “triologien” som begynte med Mengele Zoo, gikk videre til Himmelblomstreets muligheter og avsluttet med Afrodites basseng. Jeg heiet da “folket” skulle stemme frem Mengele Zoo som favoritt og jublet etterpå (selv om jeg ikke synes denne boka er den beste han har skrevet). Siden har jeg ventet på ny bok som skulle komme, og nå har jeg lest den: “Fortellernes marked”.

Boka er en frittstående oppfølger av “Prost Gotvins geometri”. Den tar for seg kristendommen og hva denne er tuftet på. Gert Nygårdshaug leker med tanken på en verden uten religion; hvordan ville den sett ut? Det er en spennende tanke. Rammene rundt er idylliske Vanndal og to glade herrer som liker vin, damer og god mat.

Enkelte kritikere mener boka er for lik “DaVinci-koden”. Jeg har ikke lest den, og kan ikke uttale meg om det. Men - dersom det stemmer, er jeg glad jeg leste historien som ble skrevet på Nygårdshaug sitt tastatur; jeg liker måten han skriver på, hvordan han forteller sine historier og hvordan de på mystisk vis setter igang mine egne tanker. Det er ingen dum egenskap for en bok.

Ble jeg bittelittegranne skuffet? Tja… kanskje bittebitt. Jeg hadde riktignok høye forventninger. Koste jeg meg allikevel med boka og klarte ikke å legge den fra meg før siste side var lest? Ja, det gjorde jeg også. Tenker jeg fortsatt på den, og har den satt spor i hjernebarken? Ja, det har den. Har jeg problemer med å anbefale den? Absolutt ikke! Jeg har nok aldri problemer med å anbefale en bok skrevet av Gert Nygårdshaug; en av norges aller beste forfattere, etter min mening!

Legger ved en anmeldelse fra kulturspeilet.
Anmeldelse fra kulturspeilet.no