Hans Hansen Lilienskiold (1650-1703) var sønn av borgermester og rådmann Hans Hanssøn Smidt i Bergen. Smidt var også utnevnt til befalingsmann over Trondheims len, meddommer i overhoffretten og stiftamtsforvalter. Smidt-familien var velstående og drev næringsvirksomhet og hadde eiendommer på Vestlandet. Hans Hanssøn Smidt ble adlet av Ulrik Fredrik Gyldenløve i 1671 under navnet Lilienskiold, et navn sønnene videreførte.
Hans Hansen Lilienskiold gjennomførte en treårig studiereise hvor han besøkte de fleste av Europas kjente byer og universiteter. Han hadde bak seg en karriere som sekretær ved den danske ambassaden i Stockholm og som viselagmann og lagmann i Bergen da han i 1684 ble utnevnt til amtmann i Finnmark. Lilienskiold var allikevel bosatt i Bergen helt fram til høsten 1687, da han flyttet til Vardøhus festning med hustru og ti barn. Festningen var så dårlig vedlikeholdt og lite egnet som bolig at Lilienskiold med familie allerede etter noen måneder flyttet videre til Vadsø, som på denne tiden var det største handelsstedet i Finnmark.
I Vadsø traff Lilienskiold to andre embetsmenn med litterære ambisjoner, nemlig fogd Nils Tygesen Knag og sogneprest Ludvig Christensen Paus. Sammen dannet de tre en litterær krets i byen. Lilienskiold og Knag forfattet bl.a. topografiske verk som er blant de viktigste kildeskriftene om Finnmark og grenseområdene mot Sverige og Russland på denne tida.
Finmarchens Beschrifuelse, et forarbeid til Speculum Boreale, ble ferdig omkring 1694, og illustrasjonene i verket er enklere og mer naivistiske enn i Speculum Boreale. Antakelig har Lilienskiold utført disse illustrasjonene selv. Speculum Boreale er et regionalt topografisk verk som tar for seg amtet Finnmark og beskriver landskap, befolkning og kulturhistorie. Verket ble ferdig mot slutten av en stormfull embetsperiode for Lilienskiolds del. Lilienskiold kritiserte bergensborgerne for måten de håndterte handelsmonopolet i Finnmark på, han kalte det for et "Wanartig Misbrug". For myndighetene var flere forhold i Finnmark bekymringsfulle. Det var økonomisk krise i amtet, fiskeprisene falt sterkt og folketallet i fiskeværene var synkende. Amtet var avhengig av kornforsyninger, og fallet i fiskeprisene førte til at kornet ble relativt dyrere for befolkningen. Grensene i amtet var ikke traktatsfestet. Sammen førte disse omstendighetene til at amtet måtte sikres bosettingsmessig, økonomisk og forvaltningsmessig.
Lilienskiolds kritikk av bergensborgernes framferd førte til konflikt, og han fikk mektige fiender. Det ble nedsatt en kongelig kommisjon i 1690, Adelaer-kommisjonen, som skulle undersøke forholdene i Finnmark. Kommisjonen avslørte at det ikke var direkte nød i amtet, men at de lave fiskeprisene førte til problemer. Det ble også avslørt at embetsmennene, blant dem Lilienskiold, drev med ulovlig og privat handel. Kommisjonens rapport førte til en del endringer i reglene for handel i Finnmark, men konflikten mellom amtmannen og kjøpmennene ble ikke skrinlagt. Lilienskiold fortsatte å kritisere bergenskjøpmennene for misbruk av handelsmonopolet. Det endte med at han i 1698 ble beordret fra sin stilling som amtmann i Finnmark, men han ble gjeninnsatt i 1699. Nå satt han i stillingen til 1701, da han fikk endelig oppsigelse fra amtmannsembetet.
Lilienskiold reiste til København, og la i 1702 sin sak fram for kongen. Han mente at han på urettferdig måte hadde mistet sin stilling, han beklaget "sin tynde Skiebne" og søkte nytt embete som amtmann i Oppland og Romsdal. Vedlagt supplikken var Speculum Boreale som i denne sammenhengen fungerte som en forsvarsskrift for Lilienskiold. Han ble tildelt amtmannsembetet i Romsdal, men døde allerede i januar 1703, før han rakk å tiltre sin nye stilling.
Kilder:
Hagen, Rune Blix. "Amtmann Lilienskiold og hans heksestudier". I: Trolldom og ugudelighet i 1600-tallets Finnmark. Tromsø : Universitetsbiblioteket i Tromsø, 1998
Niemi, Einar. "Hans Hansen Lilienskiold - embetsmann, vitenskapsmann og opprører". I: Portretter fra norsk historie. Oslo : Universitetsforl., 1993
Nissen, Kristian. "Lilienskiold, Hans Hansen". I: Norsk biografisk leksikon. B. VIII. Oslo : Aschehoug, 1938
|